When the community works for the community

It started with one man who couldn't say no. Now Skøyen has a red bench, a 3,000-square-metre street mural, and a whole new reputation.

Photo by Jean Pierre Mesinele and Espen Grønli Words by Marianne Lie Berg

"Det er Pål Reenskaugs totale mangel på grensesetting som er utgangspunktet for at dette ble et prosjekt," sier Magne Furuholmen der han står i maleklær og ruller ut en gigantisk I-bokstav på Skøyen.

Pål Reenskaug, som til daglig er Country Manager Norway for møbelprodusenten Fogia, ville gjøre et stunt i forbindelse med den påtroppende Skøyen Designfestival og ble tipset av interiørarkitekt Cathrine M. V. Edwards som driver Locus Design om at a-ha-musikeren og kunstneren var kjent for å like en utfordring.

"Da Pål spurte om jeg ikke kunne lage et 3000 kvadratmeter stort kunstverk på asfalten her, tenkte jeg at det er umulig. Jeg gjør det."

"It's Pål Reenskaug's total lack of boundary-setting that's the starting point for this becoming a project," says Magne Furuholmen, standing in painting clothes and rolling out a gigantic letter I on Skøyen.

Pål Reenskaug, who by day is Country Manager Norway for furniture manufacturer Fogia, wanted to do a stunt in connection with the upcoming Skøyen Design Festival and was tipped off by interior architect Cathrine M. V. Edwards who rund Locus Design that the a-ha musician and artist known for enjoying a challenge.

"When Pål asked if I couldn't make a 3,000-square-metre artwork on the asphalt here, I thought: that's impossible. I'll do it."

Magne innså imidlertid raskt at hans eget lille team ikke kunne gjennomføre kunstverket, det var for stort.

"Da foreslo Pål at Nabolagsfabrikken Skøyen kunne engasjere ungdom til å male, og at Skøyen-ansatte kunne bli med på dugnad. Det gjorde at prosjektet bare ble kulere og kulere, fordi så mange ble med av ren og skjær entusiasme."

Magne quickly realised, however, that his own small team couldn't pull off the artwork alone — it was too big.

"That's when Pål suggested that Nabolagsfabrikken Skøyen could bring in young people to paint, and that Skøyen employees could join in as volunteers. That made the project just get cooler and cooler, because so many joined purely out of enthusiasm."

En festivalidé 

Det hele begynte for to år siden, da Pål som sedvanlig deltok på Stockholm Furniture Fair i februar og tenkte: det må da være mulig å skape noe lignende på Skøyen i Oslo.

"Jeg hadde aldri laget en festival før, men tenkte at det ikke kunne være så vanskelig."

Etter fem intense måneder, der samboeren til Pål blant annet tok ham i å sage ned en kvist i toppen av et tre mens han snakket i telefonen, var festivalen en realitet med over 100 utstillere og 4000 besøkende på to dager.

A festival idea

 It all began two years ago, when Pål, as usual, attended the Stockholm Furniture Fair in February and thought: surely it must be possible to create something similar at Skøyen in Oslo.

"I'd never put together a festival before, but I figured it couldn't be that hard."

After five intense months — during which Pål's partner, among other things, caught him sawing a branch off the top of a tree while on the phone — the festival became a reality, with over 100 exhibitors and 4,000 visitors over two days.

Et sted å sitte 

Rett over gårdsplassen fra Pål — hos Dark Design Group — satt arkitekt Charlotte Helleland og lurte på hva som skulle skje med bygulvskartet hun hadde vært med på å utvikle i 2020.

"Da festivalen dukket opp, måtte det skje noe, ellers kom det aldri til å skje. Vi lagde en workshop og landet raskt på det samme: det vi trengte mest, var flere sitteplasser — en benk er tross alt raskere å få på plass enn en hel møteplass," sier Charlotte.

Møbelprodusenten Vestre, som var med på workshopen, foreslo sin nye June-benk, designet av Espen Voll, Michael Olofsson og Tore Borgersen.

"Den typiske Skøyen-brukeren ble beskrevet som en introvert, litt fargeløst kledd mann i femtiårene. Ingen var i tvil om at det trengtes mer farge, kommer det lattermildt fra Pål. Etter å ha testet blått, grønt og rødt, ble det bestemt at benkene skulle males i en varm burgunderrød, RAL 3004 — en farge som møtte begeistring overalt."

A place to sit 

Right across the courtyard from Pål — at Dark Design Group — architect Charlotte Helleland sat wondering what would happen to the streetscape plan she had helped develop back in 2020.

"When the festival came along, something had to happen, or it never would. We ran a workshop and quickly landed on the same conclusion: what we needed most was more seating — after all, a bench is a lot quicker to put in place than an entire meeting place," says Charlotte.

Furniture manufacturer Vestre, who took part in the workshop, proposed its new June bench, designed by Espen Voll, Michael Olofsson and Tore Borgersen.

"The typical Skøyen user was described as an introverted man in his fifties, dressed in fairly colourless clothing. Nobody had any doubt that more colour was needed," says Pål with a laugh. After testing blue, green and red, it was decided that the benches would be painted a warm burgundy red, RAL 3004 — a colour that was met with enthusiasm all round.

Disiplinert vekk

"Med fargen definert, hadde jeg allerede en begrensning i kunstverket. Spørsmålet jeg stilte meg da, var hvordan jeg kunne stramme det til ytterligere for å lage et skikkelig minefelt for meg selv," sier Magne.

Disse prosessene med frivillige begrensninger handler mye om det Magne beskriver som raptuser — en slags redsel for å stivne, der han disiplinerer seg vekk fra ting. Særlig hvis det han lager begynner å få komplimenter.

"Hva om jeg bare laget ord ut av bokstavene i de to ordene «Skøyen Designfestival»? Da jeg begynte å omstokke bokstavene, satt jeg igjen med 70–80 000 forskjellige ordmuligheter."

For å hente ut ord fra denne ordhaugen, dykket han ned i historikken til Skøyen og gjorde seg noen fortolkninger, som han så akkompagnerte med en fargepalett.

"I og med at det i utgangspunktet skulle være en festival, gikk jeg for en livsbejaende og oppløftende vibe — «uten at det ble klovnete». Det vet man jo aldri om man lykkes med, det er jo andre som skal mene noe om det," humrer han litt beskjedent.

Disciplined away

"With the colour set, I already had one constraint built into the artwork. The question I then asked myself was how I could tighten it further, to create a proper minefield for myself," says Magne.

These processes of self-imposed constraints have a lot to do with what Magne describes as "raptuses" — a kind of fear of stagnating, where he disciplines things away from himself. Especially if what he's making starts getting compliments.

"What if I just made words out of the letters in the two words 'Skøyen Designfestival'? Once I started rearranging the letters, I was left with 70,000–80,000 different possible words."

To pull words out of this pile, he dug into the history of Skøyen and formed some interpretations of his own, which he then paired with a colour palette.

"Since this was originally meant to be a festival, I went for a life-affirming, uplifting vibe — 'without it getting clownish.' You never really know if you've pulled that off, though — that's for others to judge," he chuckles, a little modestly.

Gatesmart 

Med et lerret på 3000 kvadratmeter strukket ut over et litt knudrete asfaltdekke, støtte kunstteamet på utfordringer knyttet til dimensjoner.

"Vi printet ut en 16 meter lang papirrull og begynte å klippe ut formene på bokstavene. Det var da vi skjønte at det var krevende å forestille seg at den T-en der skal bli seks meter lang."

Kunstverket skulle også kunne ses fra to forskjellige sider, så det måtte være en vending av bokstavene, slik at det ikke ble en riktig side og en feil side. Neste hodepine var hvordan de skulle få skisset opp kunstverket på asfalten før frivillige satte i gang med malekostene.

"Ved å sette opp koordinatene i VR-briller, kunne skatere fra Spraydekor styre sprayboksen etter strekene mens de suste frem og tilbake over asfalten på skateboards."

Street smart 

With a canvas of 3,000 square metres stretched across a rather uneven asphalt surface, the art team ran into challenges of scale.

"We printed out a 16-metre-long roll of paper and started cutting out the shapes of the letters. That's when we realised how hard it is to picture that a T is going to end up six metres long."

The artwork also had to be viewable from two different sides, so the letters needed to be mirrored in a way that meant there wasn't a "right" side and a "wrong" side. The next headache was how to sketch the artwork onto the asphalt before volunteers could start with their paintbrushes.

"By setting up the coordinates in VR headsets, skaters from Spraydekor could steer the spray can along the lines while zooming back and forth across the asphalt on skateboards."

Lekende lett 

Parallelt med at Magne og teamet hans følte seg frem i bokstavenes verden, jobbet Charlotte og Pål med benken.

"For å få spredt benker ut på Skøyen inviterte vi alle bedrifter til å investere i en benk utenfor eget kontor. Skøyen-bokstavene er laserskåret inn i ryggen, mens skiltet med tekst og eventuelt logo, som bedriften selv kan bestille, blir frest inn så det går jevnt med treverket i benken," sier Pål.

"Tanken er å skape en lekenhet som gjør at folk får lyst til å lete opp flere benker for å se hva som står på dem — en form for wayfinding gjennom byrommet, der teksten er belønningen," sier Charlotte.

Playfully light 

While Magne and his team were feeling their way through the world of letters, Charlotte and Pål were working on the bench.

"To spread benches out across Skøyen, we invited all the businesses to invest in a bench outside their own office. The Skøyen letters are laser-cut into the backrest, while the sign with text and, optionally, a logo — which the business can order itself — is milled in flush with the wood of the bench," says Pål.

"The idea is to create a sense of playfulness that makes people want to go looking for more benches to see what's written on them — a kind of wayfinding through the urban space, where the text is the reward," says Charlotte.

En uventet resonans 

Wayfindingen har nå bredt seg utover, inn i jakten på ord i kunstverket til Magne. Ikke alle vil gjenkjenne «Skøyen Designfestival» i burgunderrødt, eller forstå de andre subtile ordspillene.

"Det viktige for meg er at folk undres litt — det står jo faktisk noe her — og så finner de et ord, eller kanskje kjenner de igjen bokstaven sin, som mitt barnebarn gjorde da han løp rundt her."

Som med alle sine kunstverk, er ikke Magne opptatt av å legge ved en manual som beskriver arbeidet hans.

"Det handler ikke om hva jeg har tenkt, men følelsen du får når du opplever det," sier han, og sammenligner det med popmusikk: du kan ende opp med å få et sterkt forhold til en låt du i utgangspunktet hater, hvis du hører den i en sterk emosjonell tilstand, som når du er forelsket eller går gjennom en skilsmisse. Da vil tilknytningen vare livet ut.

An unexpected resonance 

That wayfinding has now spread further, into the hunt for words in Magne's artwork. Not everyone will recognise "Skøyen Designfestival" in burgundy red, or catch the other subtle wordplay.

"What matters to me is that people feel a bit of wonder — there actually is something written here — and then they find a word, or maybe they recognise their own letter, like my grandson did when he was running around here."

As with all his artworks, Magne isn't interested in attaching a manual explaining his thinking.

"It's not about what I had in mind, but the feeling you get when you experience it," he says, comparing it to pop music: you can end up with a strong attachment to a song you initially hate, if you hear it in an intense emotional state — like when you're falling in love or going through a divorce. Then the connection lasts a lifetime.

Stedet mitt 

Under festivalen ble maleriet til Magne trykket på et begrenset antall Holzweiler-t-skjorter. Glamox inviterte i tillegg publikum til selv å dekorere ett av 90 blanke lampehoder i konkurransen «Paint on Luxo L-1», inspirert av en Luxo L-1 som Magne selv har dekorert i fargepaletten til kunstverket, og som ble selve premien for én heldig deltaker.

"Håpet er at Skøyen Designfestival kan bli det nye designdistriktet Oslo mangler — med synlige, gjenkjennelige tiltak som den røde benken og asfaltmaleriet til Magne Furuholmen som de første byggesteinene," sier Pål og legger til: «Dette er stedet mitt — jeg bor her, jobber her, handler her, eller bare sitter her.»

My place 

During the festival, Magne's painting was printed on a limited number of Holzweiler T-shirts. Glamox also invited the public to decorate one of 90 blank lamp heads themselves in the "Paint on Luxo L-1" competition, inspired by a Luxo L-1 that Magne himself decorated in the artwork's colour palette — which was the prize for one lucky participant.

"The hope is that Skøyen Design Festival can become the new design district Oslo is missing — with visible, recognisable initiatives like the red bench and Magne Furuholmen's asphalt painting as the first building blocks," says Pål, adding: "This is my place — I live here, I work here, I shop here, or I just sit here."